Flyging med flotører.

Jeg fikk kalde frysninger når du nevnte dine opplevelser med det våte element.
Jeg har sjekket i litraturen og sett tilbake på egne observasjoner og erfaringer.
I Kvåsefjorden mellom Kristiansand og lillesand har det i alle år vært stasjonært sjøfly. Siden mine svigerforeldre har hytte der ble det mulig å observere flyging på nært hold.

Når jeg ser tilbake på dette og forklaringer i litraturen så er det vanligste problemet med sjøfly at en del nybegynnere opplever å se speilbilde av seg selv i vannet kort tid etter tak off.

Man gir svært god trottel da vannet gir stor motstand. Det kan sammenlignes med det å slepe en bil. Hvis slepetauet ryker farer den første bilen frem med et rykk.

Du sa at flyet steilte rett etter at du forlot vannet. Det kan muligens forklares med det fenomenet over. Nåer du ser flyet forlater vannet er det viktig å trekke trottelen tilbake og redusere høyderoret så flyet kan få plane. Jeg observert alltid at motorturtallet ble redusert når flotørene slapp vannet likeledes så ble det gitt gass når flyet traff vannflaten under landing
Da dette kan sammenlignes med å kjøre på ski ned en bakke å treffe barmark. Da går du på tryne.

Forklaringer jeg har funnet virker sammenfallende da full trottel og sterkt høyderor vil vrenge flyet opp med flotørene først i fartsretning med tap av løft og en pilot som ser sitt speilbilde i sjøen.

Mulig dette kan gi et lite svar. For meg virker det plausibelt og en tanke beroligende for min ilddåp på vannet.
Hilsen
Øyvind