Etter å ha ferdigstilt 3 nye modeller i kjapp rekkefølge sjekka jeg værmeldinga
og innså at det ikke blir vær for jomfruturer med det første. På grunn av litt
overskudd av energi bestemte jeg meg for å holde fram med bygge-stimen nå som det gikk så bra. En tur til Griffin endte opp med at jeg gjorde lokkløft på en ny Sebart Katana. Men så mangla jeg tynn type lynlim, og første trinn er å lime på 15 hengsler med... tynt lynlim (CA).

Dagen etterpå blir det stopp på Asker Hobby etter arbeidstida for å handle
ferskt lynlim og noe som jeg slett ikke visste jeg trengte i tillegg. Vel hjemme rigga jeg meg til med arbeidslyst og varm kaffe.

Dagen før hadde en kompis ringt og sagt han hadde limt sammen det ene øyet med lynlim! Etter litt lett snitting hadde han "sett lyset" igjen, men mangelen på øyevipper etc gjorde at han sannsynligvis ble henvist fra kundemottaket til oljeskift dypest i grava på jobben i dag.
Som den ansvarsbevisste personen jeg er lærer jeg gjerne av andres feil. Så nå grov jeg fram de (ubrukte) vernebrillene jeg har hatt liggende lenge. Jeg skal pinadø ikke gjøre samme tabben nei. I tillegg hadde jeg debonder og 7 tørk med Lambi tørkerull for å fange eventuelle dråper på villspor.Det ene arket rev jeg av og holdt klar der jeg regna med lim på egne veier skulle havne. Så begynte jeg å helle CA på første hengselet. Takket være vernebriller kunne jeg titte nøye og nært og se at limet rant ned i hengslespalten. Og det rant og rant! "Må være svært høl her" slo det meg.

Hjernen er en merkelig sak, siden den kan registrere mange ting før det når
fram til "bevisstheten" som er den vi egentlig tenker med. Vel, hjernen
registrerte at jeg ble kald nedover underarmen samtidig som jeg ble svært så
varm på låret. Mens hjernen begynte å sette sammen disse motstridende inputene kom de første dataene fram til bevisstheten. Bevisstheten min vet at om man blir varm på låret mens man jobber med CA så har man fått CA på buksa (CA`ens 3. lov). Bevisstheten bestemmer seg for å slutte å helle på mer CA, mens hjernen fremdeles funderer på dette kalde på armen som begynner å bli varmt i stedet. Mens hjernen er på dette stadiet sier plutselig bevisstheten at her går det til h...! Og jo da. Høyre lanken sitter fast i vingen, CA drypper fra albuen ned på buksa (den siste uten CA-flekker på!) og det svir noe så inni ... Kjapt og resolutt river jeg høyre lanke løs, så setter jeg vingen fra meg på gulvet, røsker til meg de 6 extra rundene med Lambi og tørker det verste av vingen og spurter inn på badet mens jeg drar av buksa. Smerten i brannsåret på låret blir noe mindre som følge av at smertene som følge av at en del av huden har blitt til fòr inni buksa øker eksponensialt, minst. Men: brannskader skal kjøles ned! Vel inne i dusjen dempes de verste
smertene med kaldt vann, så den vanvittige svien går over i en bankende smerte. Forandring fryder!
Etter ei stund så står jeg der, i trusa, med vernebrillene på og våte sokker på
beina. Jeg følte meg forholdsvis dum, men i ettertid innser jeg at om jeg hadde sett andre gjort det samme hadde jeg ledd meg skakk. Humoren blekner imidlertid når jeg innser at høyre-lanken er full av Lambi, 6 tørk limt godt fast inne i HELE håndflaten. Nå sa jo mora mi at "det som teller er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det". Greit det, jeg tapper vasken full av såpevann og begynner å pelle av det som kan fjernes inni handa. Etter ei stund får jeg separert fingrene, og skimter hud både her og der. Litt stive fingre er det riktignok, men det ser ikke så gæli ut etter 20 minutter. Verre er det med underarmen der det ser ut som jeg har arr etter 17 forsøk på å kutte pulsårer og transplantere hud til et fotballag.

Men slike småsaker stopper ikke en ihuga modellflyger. Jeg går inn for å inspisere eventuelle skader på vingen jeg satte fra meg. Oppdager straks hvor det har blitt av det første tørket med Lambi, som skulle stoppe evt søl... det sitter selvsagt godt lynlimt på vingetippen! Ser ut som en vortex-tip 3045 ingeniører på MIT har konstruert i heftig kokainrus. Rent nusselig. Løfter opp vingen, men... den har jo blitt så tung! Tror jeg, til jeg innser at CA`en selvsagt har søkt seg til laveste punktet. I dette tilfellet er det området der vingerota hvilte mot gulvteppet! Så teppet følger med vingen opp. Siden man har anelsen skjeggvekst har man barbersaker! Er jo løsningsorientert, seff. En skjeggtrimmer sørger for å separere vinge og teppe, og en bit barbert gulvteppe er ikke for høy pris for å kanskje berge flyet. Verre er det med den lodne vingerota, men med litt shaving gel for sensitiv Oracover og en runde med Philipsen med 3 bevegelige skjærehoder har jeg kommet så langt at et kvarter med debonder og gnikking med Lambi resulterer i en vinge som ser helt OK ut på 5 meter avstand i kølmørke! Mer jobb med debonder og noen flere tørk Lambi gjør at avtrykket av høyrelanken ikke er fullt så tydelig lengre.
Heldigvis leste jeg gjennom byggeanvisninga på forhånd! Nå er den bare leselig på side 6 og 7, og de sidene beskriver kun liming av hengsler...

Et hengsel ferdig, bare 14 igjen. Og kvelden er ennå ganske ung...